Du har 0 varer for totalt 0,00 kroner
i handlevogna

Ingeniøren & eventyret

Ingeniøren & eventyret Forfatter(e): Ole Didrik Lærum
ISBN nummer: 9788293191308
Pris: kr 349,00
Språk: Bokmål
Format: 287x220x20 mm
Sider: 184
Utgitt: 2015
Nivå: Voksen
Emner:

Beretningen om sivilingeniøren og professoren Ole Didrik Lærum (1901-1972), er en nesten uvirkelig historie om en begavet norsk ingeniør som i løpet av yrkeskarrieren satte dype spor etter seg i utlandet og her hjemme. Selv var han en fåmælt, nesten sky person som gjorde lite ut av egen innsats. Mennesker i nærmiljøet visste lite om hans eventyrlige liv og krigsinnsats i utlandet. Deler av det spennende arbeidet hans i Norge i etterkrigsårene var hemmeligstemplet forsvarsutbygging, og detaljer om det har først blitt frigitt i seinere år.

I følge den danske historikeren Steen Andersen var Lærum den fremste ingeniøren i Norge på 1900-tallet. Gjennom tilgang til nytt historisk materiale og et unikt billedstoff er det blitt mulig å skrive denne boka, som er en dokumentarisk reise gjennom hans eventyrlige liv og mange meritter. Forfatteren, som bærer samme navn, er Lærums nevø. Forfatteren er medisinprofessor og stod farbroren nær helt fra barndommen.

  • I 1922, 21 år gammel, ble Ole Didrik Lærum uteksaminert fra Norges Tekniske Høgskole i Trondheim, nå NTNU, med toppkarakterer. Han var da landets yngste sivilingeniør. I 1920-årene var han ingeniør under byggingen av Flåmsbanen, som er noe av det ypperste som er bygget av jernbane i Norge og i dag en stor turist-attraksjon. 
  • I 1930-årene ble han ansatt av det danske entreprenørfirmaet Kampsax for å være med på byggingen av den trans-iranske jernbanen. Det skjedde på under 6 år og i til dels vanskelig fjellterreng. Lærum rykket raskt opp i gradene og var sjefs ingeniør da jernbanen ble åpnet i 1938. Den ble internasjonalt omtalt som en ingeniørteknisk triumf. 
  • Da Sovjetunionen ble overfalt av tyskerne under den andre verdenskrigen, holdt forsvarslinjene deres på å bryte sammen. I 1941 tok tyskerne Stalingrad, og de omringet Leningrad og Moskva. Slaget om Moskva var det største under krigen og involverte 7 millioner mann. En storstilet transportaksjon av våpen og materiell ble satt i gang av de allierte, dels med båt via Murmansk, og dels gjennom Iran og Irak. Sammen med britiske ingeniørtropper hadde Lærum i egenskap av å være «Chief Engineer» i Kampsax, ansvaret for å bygge ut og holde transportlinjene åpne fra Den persiske gulf, gjennom Iran og deler av Irak, opp til Det kaspiske hav og videre opp bak frontlinjene i Sovjet. Det gjaldt både jernbane, vegnett og bygging av flyplasser. Dag og natt, hvert 20 sekund reiste det en lastebil nordover fra Den persiske gulfen i tillegg til tanks og fly. Forsterkningene gjorde det mulig for sovjeterne å slå tyskerne tilbake. Mot slutten av krigen hadde Lærum nærmere 90 000 mann under seg, og arbeidet skjedde under de verst tenkelige klimatiske forhold. På grunn av stadige overfall og skuddveksling med nazistiske grupper og røverbander kjørte han alltid med militær eskorte. 
  • I 1945 var han personlige rådgiver for keiser Haile Selassie i samferdselsspørsmål, og fra 1946 var han professor i veg og jernbanebygging ved NTH i Trondheim. 
  • Under den kalde krigen da Norge var kommet med i NATO skjedde en storstilt utbygging av forsvarsanlegg og flyplasser i Norge, og dette ble den største entreprenørvirksomheten i landet på 1950-tallet. En egen organisasjon, Forsvarets Anleggsdirektorat ble bygget opp fra 1952, og her var Lærum anleggssjef. Utbyggingen skjedde under intens sovjetisk overvåking, og mye av anleggsvirksomheten ble gjort under hemmelighold. Utbyggingen førte til at Norge har fått et tjenlig nett av flyplasser til både sivilt og militært bruk, inklusiv, Sola, Flesland og Værnes. 
  • Lærum var også sentral i planlegging av vegnettet i Norge på 1960-tallet. Misforstått distriktspolitikk førte til at fagfolkene ble satt til side, med svært uheldige konsekvenser for seinere utvikling av norsk samferdsel. 
  • Gjennom tidene har mange norske ingeniører arbeidet i utlandet, og livshistorien til Lærum er en av de mest dramatiske og mangfoldige. Arbeidet hans fikk store konsekvenser både under den andre verdenskrigen og den kalde krigen.  Etter noen år som konsulent i Bergen og Trondheim døde han i 1972. Det skjedde etter at han i flere år hadde gått med dårlig helse på grunn av tropesykdommer han hadde pådratt seg i utlandet. 
  • Denne hittil ukjente livshistorien viser hvordan enkeltpersoner blir virvlet inn i historiske omveltninger og selv er med og påvirker utfallet. Den viser også hvordan venn- og fiendebildet skifter med den politiske situasjonen. I første delen av Sovjet-perioden ble våre russiske naboer sett på med stor mistenksomhet. Etter tyskernes overfall i 1941 ble de våre nære allierte, og under den andre verdenskrigen hadde de enorme tap av både militære og sivile liv. Så skiftet bildet etter krigen og den såkalte «kalde krigen» oppstod.

Etter at jernteppet falt ble de igjen våre nære naboer, mens forholdet nå er i ferd med å kjølne betraktelig. Gjennom virke som norsk generalkonsul i Teheran ved siden av ingeniørarbeidet var Lærum flere ganger i Moskva under beleiringsperioden og fikk flere russiske venner. Under den kalde krigen på 1950-tallet ble dette sett på med skepsis, selv med høy sikkerhetsklarering og viktig samarbeid med NATO under forsvarsutbyggingen. Denne problematikken har fortsatt stor aktualitet.

 
Publiseringsløsning fra IDLmedia AS